Det er ikke første gang artikler eller diskusjoner som dette dukker opp. Garantert ikke siste gang heller. Sevastianos er “heldig” som har en diagnose å slå i bordet med. For uten den hadde han møtt skepsis på hvert gatehjørne. Jeg understreker at jeg bestemt mener barn og unge skal undersøkes av en lege før matvarer utelates fra kostholdet, men et voksent menneske bør nesten få bestemme selv hva vedkommende skal spise. Det er helt utrolig at det er så mange som har en mening om andres kosthold.

Dere aner ikke hvor ofte jeg hører at barnebursdager var så mye enklere før. Da kunne man servere pølser, kaker og boller uten å måtte ta hensyn. I følge artikkelforfatteren er man en belastning for de rundt deg som må ta hensyn til alle dine “allergier”. Men hva om man faktisk føler seg bedre uten gluten, melk, egg og/-eller kjøtt? Spiller det da noen rolle hva det skyldes?  Møter man også like mye skepsis og mistenkeliggjøring om man velger bort kjøtt og melkeprodukter av hensyn til dyra og miljøet? Er man virkelig en belastning fordi man selv vil bestemme hva egen kropp skal få i seg?

Som foreldre til en gutt med cøliaki har vi full forståelse av at det ikke kan tilrettelegges for han. Mange føler seg usikre på om kjøkkenet er “trygt”nok for å kunne tilberede glutenfri mat til en med cøliaki. Det er helt ok. Det er også derfor vi alltid tilbyr oss og ta med egen mat til Sevastianos.

Problemet med artikler som dette er ikke at det stilles spørsmål til om det er reelt eller ikke at du reagerer på visse type matvarer. Det er supert med belysning av temaet, men problemet er mistenkeliggjøringen av alle som utelater matvarer uten en diagnose. Men om du gang på gang ligger i fosterstilling på badet etter et middagsbesøk eller har en kropp i ubalanse i dagevis etter et kafébesøk frister det faktisk ikke til gjentagelse. Artikkelen over snakker om at vi forlanger spesialtilpasset mat og at vi er til belastning for alle rundt oss. Det skaper ikke akkurat forståelse for hvordan det er å slite med en allergi eller intolleranse. Det skaper skepsis og mistenkeliggjøring. Over og over igjen. Det er ikke alle som har kunnskap om forskjellen på en allergi og diagnosen cøliaki. Dessuten blir ofte de  med allergi eller cøliaki puttet i samme bås som de som  “bare spiser litt gluten”. Det er faktisk direkte farlig. Jeg savner artikler og diskusjoner som faglig belyser temaet, ikke som denne hvor det skinner så godt igjennom hva artikkelforfatteren mener om alle som bare  “tuller med maten”. Det blir så lite nyansert, og er med på å skape skepsis. Etter å ha lest denne artikkelen skjønner jeg hvorfor folk lurer på om det egentlig er så farlig å få i seg litt.

Å ha en diagnose handler jo ikke om at du ønsker å være til belastning for andre, eller at du tuller med maten. Det handler om at du faktisk ikke har noe valg.

Flere artikler om livet med cøliaki finner du her.

#pappautengluten #glutenfri #cøliaki