De fleste av dere har nå fått med dere at regjeringen har bestemt at støtten til ikke-cøliakisk glutensensitivitet skal kuttes og at støtten til de med cøliaki skal reduseres.
Dette er det mange som mener er helt på sin plass. Bortsett fra oss som ikke tåler gluten da selvfølgelig, men vi er nok ikke så mange likevel for vi skal visst ikke bli hørt.
Regjeringen har nemlig bestemt at det skal kuttes hele 410 mill fra statsbudsjettet i støtte til oss med cøliaki og intoleranser, og de har visst begrunnet det godt. Rettelse, de tror de har begrunnet det godt.
410 millioner kroner. Det er summen regjeringen ser for seg å spare på å kutte i stønadsordningen til glutenfri mat neste år.
Dette er det mange som er svært fornøyd med for 410 millioner kroner kan nok brukes på så mye annet fornuftig enn folk som blir syke av mat. Ekte sykdommer for eksempel, for er det noe vi har lært etter diagnosen er det at det er svært få som tar dette på alvor. Regjeringen er et godt eksempel. #makan
I går kveld befant jeg meg på et fly fra Aten til Oslo. For det første var det ikke et eneste tilbud ombord til tross for at vi i følge regjeringen har fått flust med tilbud. Vi hadde fra reisen startet til den sluttet ikke et eneste trygt tilbud til Sevastianos på 9 år. For det andre kastet Sevastianos opp og han fløy på do under hele reisen fordi han hadde fått i seg noe. Antageligvis pomes frittes i Aten, som til tross forsikringer om at det var trygt likevel ikke var det. Hvorfor er det så vanskelig å forstå at dette er alvorlig. Veldig alvorlig faktisk. Det er ikke en hype eller en trend. Det er en kronisk sykdom og mat er den eneste medisinen for å bli frisk.
Matkommentator i Aftenposten skriver om dette i sitt innlegg "Endelig et glutenfritt statsbudsjett."
Han har nok satt seg godt inn i dette for han har fått med seg at for mange er dette bare en trend, og at når så mange trendy mennesker kutter ut gluten fyker etterspørselen til værs og prisene synker til bunns.
Dette med at prisene synker har riktignok gått meg hus forbi, men pytt pytt han vet sikkert hva han snakker om.
Han avslutter sitt resonnement med at "Det er mange som klager når statsbudsjettet legges frem. Noen med god grunn, andre ikke. I glutenfrikuttet har regjeringen rent mel i posen."
Bare jeg som lurer på om regjering har sniffa rent mel under forhandlingene? #barespør
I opplæringsloven står det at ingen skal ekskluderes og at tilbudet skal være likt for alle. Altså plikter skoler og barnehager å tilrettelegge for barn og unge med cøliaki eller glutenintoleranse. Regjeringen derimot ønsker selv fritak fra dette ved å fremme forslag til kutt og reduksjon av støtten, og dermed selv være med på ekskludering av barn og unge . Skjønn det den som kan og vil.
For kjære regjering skjønner dere ikke at ved å kutte i støtten, eller fjerne den helt hvor mange barn og unge som blir rammet og som ikke lenger kan være med på sosiale aktiviteter? Vet dere egentlig hvor dyrt det er å ha cøliaki, og/-eller en intoleranse? Jeg vet det og jeg kan fortelle deg at det er drit dyrt. Ved å kutte i støtten vil det være veldig mange som ikke lenger har råd til å kjøpe mat som er næringsrik nok, eller som vil ha råd til å være med på sosiale aktiviteter. Maten som skal tilpasses er rett og slett for dyr. Støtten har til nå vært ment til å dekke mellomlegget til et fordyret kosthold, men jeg kan ikke se hvordan dette skal kunne dekkes med det nye forslaget.
Jeg skal gi deg et par eksempler: 1kg hvetemel koster rundt 10-11 kr. 1 pakke med glutenfritt mel 500 gr koster fra 35 til 80kr. Altså koster en kg glutenfritt mel fra 70 til 160 kr. Jeg skal ikke reklamere for noen produsenter i dette innlegget men jo dyrere betyr av og til jo mer næringsrikt mel og da kjøper vi det. 1 kg pasta koster 33 kr pr kg og en kg glutenfri pasta koster 82 kr pr kg.
Du trenger ikke å være særlig smart , oppegående eller god i matte for å skjønne at dette blir ganske dyrt i lengden.
Barn og unge som er i vekst og som er med på aktiviteter trenger mye mat og næring. Dere må heller ikke glemme å ta med sosiale aktiviteter som besøk, bursdager, selskap, bryllup, barnedåp, reiser hvor du selv må ha med egen tilpasset mat i beregningen. Jeg kunne videre gitt dere en haug av eksempler, men hvis dere hadde satt noen som KUNNE regne på dette budsjettet, og som hadde satt seg bare bittelitt inn i saken ville dere fort se at vi faktisk ikke får for mye i støtte.
Med tallene fra SIFO kan man jo lure på om Grete Rode har vært med på å sette opp planen til hva en ukesrasjonering med mat til en med cøliaki /intoleranse bør være.
3 knekkebrød eller 12 brødskiver i uken? 40 gr havregryn? Kan jeg få minne om at maten er medisin og ikke en diett?
Hjemme hos oss lager vi nesten all mat og bakst fra bunnen av. Jeg kan love dere at vi ikke sparer så mye på å lage alt selv. Yiannis jobber med mat og har brukt nesten hvert ledige minutt siden diagnosen til å utvikle oppskrifter og til hele tiden å forbedre seg slik at vi igjennom bloggen skal kunne gi dere våre beste oppskrifter og tips. Men hvor mange har tid til det?? Tenk litt på alle de som ikke får til å bake glutenfritt, eller som ikke har tid til å ligge et hestehode foran hele tiden. Hva med de som MÅ kjøpe ferdig brød og bakst? Skal de ikke lenger ha råd til det? Jeg mener bestemt at regjeringen forsøker å skape et skille her ved å ekskludere kronisk syke fra å kunne være med på sosiale aktiviteter eller til å kunne spise god og næringsrik mat (og nok) til tross for sykdommen.
I NCF`s gjennomgang av SIFO-rapporten kommer følgende frem :
• Referansebudsjettet har flere steder ikke reelle sammenlikninger, f. eks. sammenligning av rundstykker mot glutenfrie brødskiver.
• Det er til dels små mengder mat som er lagt til grunn.
• Referansebudsjettet (http://www.hioa.no/…/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsfors…) forutsetter at man lager all mat fra bunnen av, lever svært nøkternt og er normalt aktiv.
• Referansebudsjettet krever også at man har over gjennomsnittlig kunnskap, trening og evne til å lage mat.
• Merkostnaden er basert på en snittberegning, som vil slå svært uheldig ut for enkelte grupper, som barnefamilier og aktive unge.
Dette mener vi svekker rapporten som grunnlag for å gjøre endringer i grunnstønaden.
Kilde NCF
Jeg kan ikke fatte og begripe at regjeringen ikke tok med dette i betrakting da forslaget om reduksjon/kutt ble fremmet? Og hvorfor har de bestemt at alle med ikke-cøliakisk-glutensensitivitet plutselig ikke lenger trenger støtte?
Beregningene fra SIFO viser at ekstrakostnaden ved et glutenfritt kosthold i gjennomsnitt for kvinner og menn blir ca. kr. 655 pr. måned. Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine. Som mamma til en gutt på 9 år i vekst og MED cøliaki må jeg bare spørre dere hvor dere har fått tallene i fra? Dere har ikke brukt reelle tall, det er helt sikkert!
Maten er tross alt vår eneste medisin og man kan kanskje spørre seg om kuttet kommer da glutenfri mat ikke står på listen over medisin legemiddelindustrien og regjeringen samarbeider om.. #justsaying
Ikke glem å støtte Ncf i kampen om grunnstønaden ved å signere linke under. Hvis vi er heldige hører regjeringen kanskje på noen som vet hva de snakker om til en forandring. Ved å kutte eller fjerne støtten, kutter dere også i livskvaliteten til Sevastianos og mange med han, og det finner jeg meg pokker ikke i!
Klem fra mamma`n til Sevastianos
#pappautengluten #ncf #regjeringen #cøliaki #statsbudskjett